(Dagbladet God torsdag): «Armer samlet. Fingre unntatt pekefingre foldet. Kroppen ned, beinet opp.» En myndig stemme messer kortfattet på engelsk. De samme befalingene, gang på gang. «Strekk deg fram, pek fingertuppene mot speilet. Pek med tærne. Beinet opp, beinet opp, beinet opp!»
Et tjuetalls kvinner og menn gjør sitt beste for å få det meste av kroppen vannrett med ett bein i bakken og det andre langstrakt bak. Senterleder Charlotte Andal Møllen (37) er med på klassen, så kanskje gir de spesielt mye i dag. Men ikke alle klarer det: «Kroppen skal se ut som en T, ikke en ødelagt paraply!».
Det er 40 grader i rommet, klærne er minimale og svettemengden enorm. «Ja,» tenker du. «Skjønner. De svetter.» Men nei, du forstår sannsynligvis ikke. Her drypper det svette. Den flyter utover og fyller shortser og singletter. Renner ned på håndklær og gulv. Etter 90 minutter er alle klær en nyanse mørkere enn da timen startet.
– Det var et sjokk, sier Charlotte om sitt første møte med bikramyoga.
Hett møte
Det var seks år siden. Hun sto da i New York, omtåket av jetlag og fikk en løpeseddel i hånda om «Hot yoga».
– Jeg trodde det betydde trendy yoga eller noe, og møtte opp i vanlige treningsklær, sier hun.
Det ble en varm opplevelse.
– Men jeg likte det med en gang. Etter fire klasser den uka var jeg hekta, og bestemte meg for å åpne bikramstudio i Norge, sier Charlotte, som nå sitter gjennomsvett i nettopp sitt eget studio i Homannsbyen i Oslo.
Bikram Yoga Oslo, som Charlotte driver med kollega Resh Gupta-Erichsen (32), åpnet januar 2011 – fem år etter det første hete møtet. Mellom Charlotte og bikramyogaen, altså. Møtet med Resh kan vel også omtales som hett, men det kommer vi tilbake til.
Krevde mye
Etter New York var Charlotte sulten. Men å gå fra å være naturterapeut til å åpne eget bikramyogastudio krever sitt. Blant annet må alle lærere undervises og sertifiseres av mannen bak yogaformen, Bikram Choudhury selv. Det betyr flere måneder med intensiv trening i Los Angeles eller på Hawaii, og som alenemor med en fire år gammel sønn tenkte Charlotte at hun måtte legge planene fra seg.
Da det var tid for sommerferie i 2007, tok hun sønnen med til Ibiza. Her var det et bikramstudio hvor hun kunne ta noen timer, om ikke annet. Men det ble mer enn noen timer. Innehaveren av studioet tilbød seg å trene Charlotte i tre måneder, legge grunnlaget som var nødvendig før Hawaii og Bikram Yoga College of India.
– Jeg måtte bare gjøre det. Jeg ringte eksen, faren til sønnen min, og sa: Nå tar jeg Sebastian i tre måneder, og så tar du ham i tre måneder mens jeg er på Hawaii, ok?
Det var ok. Dermed gikk Sebastian i spansk barnehage i tre måneder mens Charlotte trente, trente og trente yoga.
To års leting
Tilbake fra Hawaii med godkjenning fra sjefen selv var det tid for å overbevise nordmenn om at svetting er gøy. Hun leide seg inn på et treningsstudio i Oslo og holdt klasser.
– Jeg vokste meg raskt ut derfra. Det ble for mye pågang, så jeg leide meg et lite lokale i Kirkeveien.
Imens lette hun etter et passende lokale for sitt eget senter. I to år. Det var ikke lett å finne noen som ville satse på den ukjente bikramyogaen.
– Det er en interessant prosess å være forretningskvinne. Det er haier der ute. Og du skal være hai selv også. Det skjedde flere ganger at jeg så på lokaler, hadde utredning, at alt virket å være i orden, men at utleier trakk seg ut. De turte ikke investere i ombygging for bikramyoga. Det er mange menn der ute som liker å tro at de vet best.
– Men jeg er veldig sta. Skal jeg noe, så gjør jeg det. Dessuten er det noe med den smerten jeg kjenner i bikramrommet, opplevelsen av å hele tida utfordre grensen for hva jeg kan tåle, som gjør at jeg forstår at jeg kan presse meg selv også utenfor yogaen. Og nå er det jeg som får henvendelser fra utleiere, sier hun.
– Ei venninne av meg sa det nettopp: «tenk så tøft, her har du en alenemor og en innvandrer som sammen starter bedrift, også blir det en suksess!»
Deler visjon
– Det er egentlig en kjærlighetshistorie, sier Resh om hvordan de to møttes og åpnet landets første bikramsenter.
Det var mange tilfeldigheter som skulle klaffe.
– Jeg, ei indiske jente fra Australia, møtte en dansk-norsk mann som introduserte meg for den indiske bikramyogaen. Jeg flyttet til Norge med ektemannen min i 2010 og her møtte jeg min «kone», sier Resh og ser bort på Charlotte.
De to forretningspartnere sitter på gulvet i yogaklær, tett i tett. De har nettopp vært inne og smakt sin egen 40 graders varme medisin og den ene fullfører den andres ivrige forklaringer.
De hadde den samme visjonen, forklarer de. Og at de deler mye er tydelig. De har begge et klart personlig forhold til yrkesveien. Og en tydelig styrke.
– Bikramyoga vekker meg. Hjertet mitt, hjernen min. Bikram sier at yoga gjør deg til deg, sier Resh, før Charlotte fortsetter:
– Det er fysisk veldig tungt. Så der og da er du bare deg. Du er der du er. Og du er fornøyd.
Derfor handlet de begge på instinkt da de bestemte seg for å åpne senter, mener Resh. Det var helt nødvendig.
– Det var ikke et spørsmål om hvis, men når. Og nå har vi skapt vårt eget fellskap.
Multitasking
Og felleskapet, det går bra. I store og luftige lokaler har Oslos eneste sertifserte birkamstudio klasser fra halv sju om morgenen til halv ni på kvelden, fra mandag til søndag. De er fire fast ansatte og 12 lærere og har nettopp sendt to elever til verdensmesterskap i Los Angeles.
– Det går så det suser. Jeg brukte flere år i forkant, jobbet omtrent gratis for å bygge oss opp og skape en kundekrets. Så selv om det nå bare er et år siden vi åpnet, har vi gode tall. Vi kommer til å åpne et nytt studio om ikke lenge, sier Charlotte.
Hun har barn, hund og jobb. Hun er arbeidsgiver, sentereier, skal undervise selv og rekke å trene selv. Hvordan er livet som travel forretningskvinne forenlig med yogaens filosofi om sjelefred?
– Det har jeg også tenkt på. Det blir mye multitasking. Men jeg har funnet ut at meditasjon ikke er annet enn å finne roen i det du gjør og der du er, når du er der. Kanskje blir det aldri rolig rundt deg. Da må du begynne fra innsiden.
– Og når du er inne i bikramrommet, enten du underviser eller trener selv, stilner alt. Du må være så tilstede, sier Charlotte.
Dessuten har hun aldri mistet nattesøvnen over senteret.
– Jeg har sovet godt fordi jeg hele veien har visst at det ville gå bra. Da vi åpnet senteret, hadde jeg 500 kunder på vent.
Smøretur
Likevel, tyngre og mer sparsommelige tider har det vært. Så det er godt når det snur. Sjefen selv, Bikram, har tatt patent på yogaretningen og høster kritikk for det flere tolker som pengegriskhet i et ellers idealistisk fagfelt. Argumentet for patent er et ønske om å sikre kvalitet. Men også å tjene penger.
– Bikram sier: I like money. Og det kan kanskje høres arrogant ut. Men jeg har nå begynt å tjene penger etter å ha jobbet nesten gratis i to år. Og jeg tenker at det ikke er feil å måle suksess i penger. Hvis jeg kan tjene penger på yoga, betyr det at jeg gjør noe riktig, sier Charlotte.
Det betyr også at hun kan kjøpe «smøretur» som hun kaller det, til nå ni år gamle Sebastian.
I sommer er det Frankrike og Nice som gjelder. Bading, sol og mamma helt for seg selv er belønning for måneder og år preget av målrettet yogajobbing.
– Vi skal snorkle, sier Sebastian mens vi venter på flytoget på Oslo S.
Gutten som har malt et bilde til senteret med teksten «I love yoga», sier nå:
– Jeg hater yoga.
Men det proklameres med et smil om munnen.
Tok sjansen
– Det har nok blitt litt mye yoga på ham. Særlig under åpningen, fra begynnelsen av 2011 og et år fram i tid, har han måttet innfinne seg med at vi jobbet mye. Men han vet at vi ikke hadde kunnet dra til Nice om jeg ikke hadde satset på studioet, sier Charlotte.
Hentet fra: dagbladet.no
Thomas Bastian Bryhn
Han ga henne en essaysamling. Hun ga ham ei bok om Afrika. 22 år seinere er Kristin Clemet (55) og Michael Tetzschner (58) fremdeles sammen.
Administrende direktør A.J. Steigman i ehandelselskapet Soletron utfordrer PayPal-gründeren Peter Thiel til duell – i sjakk.