Skulle fjerne tau i propellene – endte på sykehus

En 66 år gammel mann er brakt til sykehus i Bergen etter at han falt i sjøen ved Salhuskaia.

– Mannen var bevisstløs da han ble hentet opp av vannet, men pustet selv etter å ha fått hjerte- og lungeredning av folk på stedet, opplyser operasjonsleder Gustav Landro i Hordaland politidistrikt til NTB.

– Ulykken skjedde da han skulle ta bort noe tau som hadde satt seg fast i propellen på båten hans, sier Landro.

Mannen ble brakt til Haukeland universitetssjukehus i Bergen, men i 20-tiden var skadeomfanget fortsatt ikke kjent.

Mannen ble observert flytende i sjøen og tatt opp på land av fastboende i området som påbegynte hjerte- og lungeredning.

I 18.35-tiden ble det meldt at han pustet for egen hjelp.

Hentet fra: vg.no

Thomas Bastian Bryhn

– Gråter mens jeg skriver talene

23. juli i fjor på Sundvolden satt en samlet pressekorps og ventet på Pedersen. Hva skulle han si knapt et døgn etter terrorangrepet? AUF-lederen hadde ett budskap.

– Vi skal tilbake på Utøya, sa han i sin tale.

Nå har det gått ett år, og AUF skal tilbake. Pedersen sier det betyr mye for ham å være på Utøya 22. juli. Han håper AUF-erne vil føle at det er et trygt og godt sted igjen. Men Utøya tas ikke tilbake i morgen.

– Jeg er glad jeg sa det den gang, og jeg er glad vi nå reiser tilbake, det er et kraftig manifest på at vi vant, han tok ikke fra oss fellesskapet og AUF. Men at vi reiser ut nå er ikke beviset på at vi har tatt Utøya tilbake. Vi har beveget oss mange små skritt, og vi må vi gå både store og små skritt for å nå ambisjonen om å ta øya tilbake, forklarer han.

– Gruer du deg til i morgen?

– Nei. Jeg gjør ikke det. Jeg har egentlig ikke gruet meg til noe jeg har gjort etter 22. juli, men det er ikke noe jeg ser frem til med glede, sier Eskil Pedersen.

Lettrørt

Han sitter på kontoret sitt i AUFs lokaler i Oslo. Med utsikt til Regjeringskvartalet og en innpakket høyblokk, jobber han med talene han skal holde i morgen. For nøyaktig ett år siden var han en fersk AUF-leder som tok i mot Jonas Gahr Støre på «årets vakreste eventyr», AUF-leiren på Utøya.

Nå jobber han med å finne ord som skal trøste og lindre, ord som skal oppsummere, ord som ikke bare skal gi håp til AUF’erne, men også til hele nasjonen.

– Jeg har blitt veldig lettrørt etter 22. juli. Når jeg nå skriver talene tenker jeg igjen på menneskene vi har mistet, jeg hører på sanger med tekster som gir mening etter 22. juli. Mens jeg skriver så gråter jeg litt. Det er ikke vanskelig å komme i sorgmodus, det er der hele tiden. For meg er det en fin måte å bearbeide følelsene på, sier Pedersen.

– Det er uvirkelig at det har gått ett år. Det føles kort, men også som en evighet. Jeg ser for meg dem som ble drept – at det er ett år siden jeg snakket med dem, så dem, det er uvirkelig. Men selve dagen er langt vekk, det har vært et intensivt år, sier han.

– Redd for å ikke få tid til følelser

Da kong Harald holdt en tale en måned etter terrorangrepet sa han at alle ord var brukt opp. Det tenker Pedersen på nå. Ett år etter, hva mer er det å si?

– Det handler ikke om å si ting som er sagt før på en enda penere måte, men å si ting som er viktig på den dagen. Jeg ønsker å takke de berørte i Regjeringskvartalet, det har blitt mye fokus på Utøya. Også vil jeg snakke om menneskene som ble drept, jeg vil være mer personlig. På Utøya vil jeg tale til AUF’erne, si noe om at det er lov å være på ulike steder følelsesmessig, sier Pedersen.

AUF-lederen skal følge et stramt program på ettårsmarkeringen for 22. juli. Han skal være med på kransenedleggelse i Regjeringskvartalet, holde tale i domkirken, reise på Utøya, tale, møte pressen, være med på kransenedleggelse med berørte familier og delta på minnekonsert i Oslo.

– Jeg er litt redd for å våkne mandag morgen og føle at 22. juli bare ble jobb, at jeg ikke fikk kjent på følelsene mine. Jeg er opptatt av at jeg skal få litt tid til refleksjon rundt min egen sorg og mine opplevelser. Jeg tror når jeg sitter i bakken på Utøya i morgen, og hører på konsertene der, så tror jeg det blir sterkt, sier han.

Mange milepæler

Han gruer seg ikke til markeringen 22. juli, men på samme tid blir det godt at den dagen nå kommer.

– Da rettssaken var ferdig kjente jeg en enorm lettelse. Det var en byrde som lettet fra mine skuldre. Jeg kjente ikke på det mens det pågikk, men det var tyngre enn hva jeg hadde trodd. Jeg tror ikke det vil kjennes så lettende å være ferdig med ettårsmarkeringen, dette er mange milepæler – dette er en av dem. Når den er ferdig, så tror jeg det vil føles litt godt. Det er noe fint ved å markere, det var ikke noe fint med rettssaken, sier Pedersen.

Hentet fra: aftenposten.no

Thomas Bastian Bryhn

Det er 40 grader, klærne er minimale og svettemengden enorm

TETTE PARTNERE: Resh Gupta-Erichsen og Charlotte har felles visjon.(Dagbladet God torsdag): «Armer samlet. Fingre unntatt pekefingre foldet. Kroppen ned, beinet opp.» En myndig stemme messer kortfattet på engelsk. De samme befalingene, gang på gang. «Strekk deg fram, pek fingertuppene mot speilet. Pek med tærne. Beinet opp, beinet opp, beinet opp!»

Et tjuetalls kvinner og menn gjør sitt beste for å få det meste av kroppen vannrett med ett bein i bakken og det andre langstrakt bak. Senterleder Charlotte Andal Møllen (37) er med på klassen, så kanskje gir de spesielt mye i dag. Men ikke alle klarer det: «Kroppen skal se ut som en T, ikke en ødelagt paraply!».

Det er 40 grader i rommet, klærne er minimale og svettemengden enorm. «Ja,» tenker du. «Skjønner. De svetter.» Men nei, du forstår sannsynligvis ikke. Her drypper det svette. Den flyter utover og fyller shortser og singletter. Renner ned på håndklær og gulv. Etter 90 minutter er alle klær en nyanse mørkere enn da timen startet.

– Det var et sjokk, sier Charlotte om sitt første møte med bikramyoga.

Hett møte

Det var seks år siden. Hun sto da i New York, omtåket av jetlag og fikk en løpeseddel i hånda om «Hot yoga».

– Jeg trodde det betydde trendy yoga eller noe, og møtte opp i vanlige treningsklær, sier hun.

Det ble en varm opplevelse.

– Men jeg likte det med en gang. Etter fire klasser den uka var jeg hekta, og bestemte meg for å åpne bikramstudio i Norge, sier Charlotte, som nå sitter gjennomsvett i nettopp sitt eget studio i Homannsbyen i Oslo.

Bikram Yoga Oslo, som Charlotte driver med kollega Resh Gupta-Erichsen (32), åpnet januar 2011 – fem år etter det første hete møtet. Mellom Charlotte og bikramyogaen, altså. Møtet med Resh kan vel også omtales som hett, men det kommer vi tilbake til.

Krevde mye

Etter New York var Charlotte sulten. Men å gå fra å være naturterapeut til å åpne eget bikramyogastudio krever sitt. Blant annet må alle lærere undervises og sertifiseres av mannen bak yogaformen, Bikram Choudhury selv. Det betyr flere måneder med intensiv trening i Los Angeles eller på Hawaii, og som alenemor med en fire år gammel sønn tenkte Charlotte at hun måtte legge planene fra seg.

Da det var tid for sommerferie i 2007, tok hun sønnen med til Ibiza. Her var det et bikramstudio hvor hun kunne ta noen timer, om ikke annet. Men det ble mer enn noen timer. Innehaveren av studioet tilbød seg å trene Charlotte i tre måneder, legge grunnlaget som var nødvendig før Hawaii og Bikram Yoga College of India.

– Jeg måtte bare gjøre det. Jeg ringte eksen, faren til sønnen min, og sa: Nå tar jeg Sebastian i tre måneder, og så tar du ham i tre måneder mens jeg er på Hawaii, ok?

Det var ok. Dermed gikk Sebastian i spansk barnehage i tre måneder mens Charlotte trente, trente og trente yoga.

To års leting

Tilbake fra Hawaii med godkjenning fra sjefen selv var det tid for å overbevise nordmenn om at svetting er gøy. Hun leide seg inn på et treningsstudio i Oslo og holdt klasser.

– Jeg vokste meg raskt ut derfra. Det ble for mye pågang, så jeg leide meg et lite lokale i Kirkeveien.

Imens lette hun etter et passende lokale for sitt eget senter. I to år. Det var ikke lett å finne noen som ville satse på den ukjente bikramyogaen.

– Det er en interessant prosess å være forretningskvinne. Det er haier der ute. Og du skal være hai selv også. Det skjedde flere ganger at jeg så på lokaler, hadde utredning, at alt virket å være i orden, men at utleier trakk seg ut. De turte ikke investere i ombygging for bikramyoga. Det er mange menn der ute som liker å tro at de vet best.

– Men jeg er veldig sta. Skal jeg noe, så gjør jeg det. Dessuten er det noe med den smerten jeg kjenner i bikramrommet, opplevelsen av å hele tida utfordre grensen for hva jeg kan tåle, som gjør at jeg forstår at jeg kan presse meg selv også utenfor yogaen. Og nå er det jeg som får henvendelser fra utleiere, sier hun.

– Ei venninne av meg sa det nettopp: «tenk så tøft, her har du en alenemor og en innvandrer som sammen starter bedrift, også blir det en suksess!»

Deler visjon

– Det er egentlig en kjærlighetshistorie, sier Resh om hvordan de to møttes og åpnet landets første bikramsenter.

Det var mange tilfeldigheter som skulle klaffe.

– Jeg, ei indiske jente fra Australia, møtte en dansk-norsk mann som introduserte meg for den indiske bikramyogaen. Jeg flyttet til Norge med ektemannen min i 2010 og her møtte jeg min «kone», sier Resh og ser bort på Charlotte.

De to forretningspartnere sitter på gulvet i yogaklær, tett i tett. De har nettopp vært inne og smakt sin egen 40 graders varme medisin og den ene fullfører den andres ivrige forklaringer.

De hadde den samme visjonen, forklarer de. Og at de deler mye er tydelig. De har begge et klart personlig forhold til yrkesveien. Og en tydelig styrke.

– Bikramyoga vekker meg. Hjertet mitt, hjernen min. Bikram sier at yoga gjør deg til deg, sier Resh, før Charlotte fortsetter:

– Det er fysisk veldig tungt. Så der og da er du bare deg. Du er der du er. Og du er fornøyd.

Derfor handlet de begge på instinkt da de bestemte seg for å åpne senter, mener Resh. Det var helt nødvendig.

– Det var ikke et spørsmål om hvis, men når. Og nå har vi skapt vårt eget fellskap.

Multitasking

Og felleskapet, det går bra. I store og luftige lokaler har Oslos eneste sertifserte birkamstudio klasser fra halv sju om morgenen til halv ni på kvelden, fra mandag til søndag. De er fire fast ansatte og 12 lærere og har nettopp sendt to elever til verdensmesterskap i Los Angeles.

– Det går så det suser. Jeg brukte flere år i forkant, jobbet omtrent gratis for å bygge oss opp og skape en kundekrets. Så selv om det nå bare er et år siden vi åpnet, har vi gode tall. Vi kommer til å åpne et nytt studio om ikke lenge, sier Charlotte.

Hun har barn, hund og jobb. Hun er arbeidsgiver, sentereier, skal undervise selv og rekke å trene selv. Hvordan er livet som travel forretningskvinne forenlig med yogaens filosofi om sjelefred?

– Det har jeg også tenkt på. Det blir mye multitasking. Men jeg har funnet ut at meditasjon ikke er annet enn å finne roen i det du gjør og der du er, når du er der. Kanskje blir det aldri rolig rundt deg. Da må du begynne fra innsiden.

– Og når du er inne i bikramrommet, enten du underviser eller trener selv, stilner alt. Du må være så tilstede, sier Charlotte.

Dessuten har hun aldri mistet nattesøvnen over senteret.

– Jeg har sovet godt fordi jeg hele veien har visst at det ville gå bra. Da vi åpnet senteret, hadde jeg 500 kunder på vent.

Smøretur

Likevel, tyngre og mer sparsommelige tider har det vært. Så det er godt når det snur. Sjefen selv, Bikram, har tatt patent på yogaretningen og høster kritikk for det flere tolker som pengegriskhet i et ellers idealistisk fagfelt. Argumentet for patent er et ønske om å sikre kvalitet. Men også å tjene penger.

– Bikram sier: I like money. Og det kan kanskje høres arrogant ut. Men jeg har nå begynt å tjene penger etter å ha jobbet nesten gratis i to år. Og jeg tenker at det ikke er feil å måle suksess i penger. Hvis jeg kan tjene penger på yoga, betyr det at jeg gjør noe riktig, sier Charlotte.

Det betyr også at hun kan kjøpe «smøretur» som hun kaller det, til nå ni år gamle Sebastian.
I sommer er det Frankrike og Nice som gjelder. Bading, sol og mamma helt for seg selv er belønning for måneder og år preget av målrettet yogajobbing.

– Vi skal snorkle, sier Sebastian mens vi venter på flytoget på Oslo S.

Gutten som har malt et bilde til senteret med teksten «I love yoga», sier nå:

– Jeg hater yoga.

Men det proklameres med et smil om munnen.

Tok sjansen

– Det har nok blitt litt mye yoga på ham. Særlig under åpningen, fra begynnelsen av 2011 og et år fram i tid, har han måttet innfinne seg med at vi jobbet mye. Men han vet at vi ikke hadde kunnet dra til Nice om jeg ikke hadde satset på studioet, sier Charlotte.

Hentet fra: dagbladet.no

Thomas Bastian Bryhn

Felles forståelse

KJELLERBIBLIOTEKET: Kristin Clemet (55) stusset litt da en filosofisk essaysamling var den første boka hun fikk av ham hun seinere skulle gifte seg med, Michael Tetzschner (58).  22 år seinere har de samlet st stort bibliotek i kjelleren. Ofte går bøker den ene har likt, over til den andre.  FOTO: ADRIAN ØHRN JOHANSEN/ DAGBLADETHan ga henne en essaysamling. Hun ga ham ei bok om Afrika. 22 år seinere er Kristin Clemet (55) og Michael Tetzschner (58) fremdeles sammen.

Den første boka Civita-leder Kristin Clemet (55) ga i gave til Høyre-politiker Michael Tetzschner (58) var André Brinks «En lenke av stemmer». Det var boka som ga henne et varmt bilde av et rasedelt Sør-Afrika hun hadde vokst opp med å hate.

Den første boka han ga henne var «Tanke og mistanke», en essaysamling redigert av litteraturprofessor Asbjørn Aarnes, «til belysning av fornuftskrisen i vår tid». Hun stusset litt over den gaven.

Men noe må ha funket, boka eller mannen eller begge deler. I våres giftet de to seg, etter 22 år som kjærester. Nå vandrer de begge fram og tilbake foran de vidstrakte bokhyllene i kjelleren mens de korrigerer hverandre, utdyper hverandre eller fullfører hverandres setninger.

Forklaringen bak «Tanke og mistanke» var egentlig bare at Tetzschner alltid er begeistret for det siste han har lest. Og at han liker å lese filosofi.

– ?Det er fint å oppleve hvordan mennesker alltid har balet med de samme grunnleggende problemstillingene.

Han er glad i Søren Kierkegaard.

– ?Jeg liker tanken om at mennesket ikke bare er en eksistens. Så mye av det vi gjør er å ligne andre. Det er fint, for vi er avhengig av samarbeid. Men Kierkegaard advarer mot å utslette seg selv. Man må finne sin kjerne. Det gjør man sjelden før man har hatt en eksistensiell krise.

Hvordan står det til med hans egne kriser? Tetzschner drar på det.

– ?Jeg har vel vært uforskammet heldig med mye i livet.

– ?Du har nå hatt litt motgang også, skyter ektefellen inn.

– ?Og det er ikke så dumt å vite hva motgang er.

Selv var hun i ideell ung og uferdig alder da hun oppdaget Agnar Mykle.

– ?Mykle brøt konvensjoner og søkte frihet. Jeg var student og så mye av meg selv i de unge menneskene han skildret. Nå er jeg sikrere.

Nå har hun mer moro med Dave Eggers’ selvironiske «Et forbløffende talentfullt, dypt rystende verk». Clemets utgave er en slitt pocketbok med gule post-it-lapper inni, der hun har notert med ørsmå bokstaver alt hun syntes var gøy.

– ?Hele konseptet er så morsomt. Han skriver historien om seg selv, men kommenterer den også, og påpeker hvor patetisk han selv oppfører seg.

På sitt unge og uferdige stadium fikk Tetzschner med seg Bjørneboe og Sandemose. Det er en han glad for.

– ?Bjørneboes «Jonas» viser hvor kaldt det kan bli når systemet svikter, og at det eneste som hjelper til sist er kjærlighet. Jeg tenker det er mye vi i dag kaller omsorg, som egentlig er oppbevaring.

Det er Tetzchner som har lagt opp systemet. Sakprosa er sortert på fag, skjønnlitteraturen alfabetisk.

– ?Så da min sønn spurte etter Kafka i går, brukte jeg tre sekunder på å finne den, takket være klassifiseringen.

– ?Men her står det en kokebok blant historiebøkene, påpeker Clemet.

– ?Så helt kontroll har du ikke.

Tetzschner fortsetter ufortrødent:

– ?Her har vi lagt opp en kunnskapsvegg til barna, med pc, oppslagsverk og fagbøker, noen av dem til skrekk og advarsel. Mao, Stalin, LOs historie …

– ?Har du lest den, Michael?

– ?Jeg har bladd i den.

Seinere, ved bordet på det luftige kjøkkenet, er samtalen blitt en duett, eller en kanon, om politikk og politikere.

– ?Man leser seg ikke til et politisk syn, sier Tetzschner.

– ?Men det var flere politiske bøker som inspirerte meg da jeg var yngre, sier Clemet.

– ?Jeg hadde ingen tro på at man kunne bruke mennesker som brikker i planleggingen av samfunnet. Lars Roar Langslet ble viktig for meg. Han mente likeverd var viktigere enn likhet.

Tetzchner husker ungdomsmøtet med John F. Kennedy.

– ?Jeg er oppvokst i systemkonflikten mellom diktatur og demokrati, øst og vest. I en tid da selv vår egen Ragnar Frisch trodde Sovjet hadde en bedre økonomisk modell enn oss, var det fint å lese Kennedy som motvekt.

Clemet trekker fram «Hambro om Hambro».

– ?C.J. Hambro var en fargerik skikkelse som betydde mye i sin tid og som holdt fast på det han mente i avgjørende situasjoner. Men det kommer nok ut litt for mange politiske biografier, og ikke alle har noe å si. Bård Vegar Solhjell kan roses for å ha skrevet en bok som handler om politikk og ikke bare om ham selv.

– ?Noen er vel raske til å gi ut sine memoarer, mener Tetzschner.

– ?Det må gå an å si at ikke alle bøkene til Thorbjørn Jagland holder like høy kvalitet. De fleste politiske selvbiografier er uutholdelig selvforherligende. Men Haakon Lies memoarer er interessante.

Det er Clemet som er krimleseren av de to.

– ?Michael synes nok jeg er litt lettbent.

En liten, sjelden sjenerthet smetter over ansiktet hennes.

– ?Han er den som leser mest, og som fordyper seg i store verk. Og så husker han alt.

Men ofte møtes de. Nå har hun overtatt Hans Falladas «Alle dør alene» etter ham. Ektemannen var begeistret.

– ?Han var en tysk, venstreorientert forfatter som fikk skriveforbud da Hitler kom til makten. Han beskriver nedgangstiden før krigen gjennom en mann som må selge fem dresser hver dag, ellers mister han jobben …

– ?Ikke si mer, jeg skal jo lese den!

– ?Du vil ikke tro hva han får seg til å si og gjøre …

– ?Michael!

Clemet holder seg for ørene. Iblant går det bøker andre veien også. «Hjertets kar» av Benoîte Groult var det hun som ga Michael med en gang etter hun hadde lest den.

– ?Det er en liten perle av en kjærlighetsroman, om en stor, ulovlig lidenskap. Jeg gråt da jeg leste den. Jeg kan gråte av historier om kjærlighet, eller om mennesker det er veldig synd på.

På kjøkkenbordet ligger «Alle dør alene» og «Hjertets kar» sammen med «En lenke av stemmer» og Aarnes’ essaysamling. Clemet ser på de fire forskjellige forsidene.

Hentet fra: dagbladet.no

Thomas Bastian Bryhn

Telenor frykter mobilkaos på Rådhusplassen

Telenor frykter at mobilnettet vil bli overbelastet og bryte sammen under søndagens minnekonsert på Rådhusplassen i Oslo.

Oppfordringen til alle som befinner seg i Oslo sentrum er derfor å begrense mobilbruken og avtale møtested med andre på forhånd.

– På det verste kan det bli vanskelig å få ringt hverandre hvis det er mange som bruker data samtidig, sier dekningsdirektør Bjørn Amundsen i Telenor til NRK.

Under rosetoget i Oslo i fjor var det store problemer med mobilnettet. Da var det 200.000 tusen mennesker samlet på Rådhusplassen. Telenor frykter en gjentakelse.

– Det er lite vi kan gjøre. Vi har gjort alt som det er mulig å gjøre. Vi har økt basestasjonene med så mye kapasitet som mulig, sier Amundsen.

Telenor frykter særlig at mange av dem som følger minnekonserten på Rådhusplassen vil bruke mobilen til å oppdatere Facebook, Twitter og legge ut opptak på YouTube.

– Det beste ville vært hvis folk nøyde seg med noen tekstmeldinger, sier Amundsen. (©NTB)

Hentet fra: aftenposten.no

Thomas Bastian Bryhn

Minst 71 omkom i forliset ved Zanzibar

Letemannskaper har så langt funnet 71 omkomne etter ferjeforliset utenfor den østafrikanske øya Zanzibar onsdag.

Passasjerferja Skagit var på vei fra Dar es Salam i Tanzania til øya Zanzibar da den kantret i uvær. Ifølge passasjerlisten befant det seg 291 mennesker om bord, blant dem over 30 barn.

Det brøt fredag ut uro under en sørgehøytidelighet for de døde.
Lokalt politi skjøt fredag med tåregass mot tilhengere av en islamistisk separatistgruppe som hadde samlet seg i en moské for å be for de omkomne. Flere personer skal ha blitt arrestert etter slagsmål med politiet.

Fortsatt mange savnede

Polititalsmann Mohammed Mhina sa at det i løpet av dagen var funnet ytterligere tre døde i vraket av ferja Skagit, som kantret og sank utenfor Zanzibar onsdag. Ifølge nyhetsbyrået AFP kan dødstallet komme til å stige opp mot 140.

Ifølge Utenriksdepartementet i Oslo skal det ikke ha vært norske om bord.

Årsaken til kantringen er ikke kjent. Ferja ble kjøpt fra USA i fjor, og oppfylte ifølge det canadiske selskapet som formidlet salget da sikkerhetsforskriftene til den amerikanske kystvakten.

Hentet fra: vg.no

Thomas Bastian Bryhn

– Hvis han slår meg, får han 1 million dollar!

Det er ennå ikke kjent hva Peter Thiel har sier til utfordringen.Administrende direktør A.J. Steigman i ehandelselskapet Soletron utfordrer PayPal-gründeren Peter Thiel til duell – i sjakk.

Vi snakker ikke om et vennskapelig oppgjør over cafébordet. Steigman klinker til med 1 million dollar i potten.

Hvis han vinner, må Thiel investere denne summen i Soletron.

– Og hvis jeg taper, må jeg gi fra meg kapital til Peter, sier han.

– Jeg gjør dette for alle entreprenører og bedriftseiere som har fantastiske ideer, men mangler kapital til å gjøre noe med det, utdyper han overfor Business Insider.

Det er foreløpig ikke kjent hva Peter Thiel sier til utfordringen.

To sterke spillere
Det skal ha vært en artikkel i nettopp Business Insider om sjakkspillere i forretningsverdenen som satte Steigman på tanken.

Det er mulig han føler seg sikker fordi han er ranket som nummer 456 i USA, mens Thiel er nummer 919. Men alle som har spilt litt sjakk, vet at dette er såpass liten forskjell at utfallet er helt åpent.

Begynte som 5-åring
Begge er uansett blant den beste prosenten av alle registrerte sjakkspillere i hjemlandet, og holder tittelen Life Master.

Steigman spilte sin første turnering som 5-åring. Han ble nasjonal mester 13 år gammel, men har ikke spilt aktivt på seks år.

Thiel på sin side var en gang ranket som den beste spilleren under 21 år. Han underviser på universitetet i Stanford og integrerer sjakkonsepter i forelesningene.

Han har også jobbet sammen med tidligere verdensmester Garry Kasparov om et bokprosjekt, ifølge Chessbase.

– Målet mitt er at arrangementet blir sponset, og at pengene går til veldedighet, sier Steigman ifølge Venture Beat.

Hentet fra: nettavisen.no

Thomas Bastian Bryhn